Det er en uke igjen til jeg reiser.
De siste maanedene er dette noe jeg har gledet meg supermye til. Noe jeg fortsatt gjoer. Men for noen dager siden gikk det opp til meg at jeg skal til Norge, men det skal ikke vennene og familien min herifra.
Det gir blandede foelelser. Kommer til aa savne masse ting her, men savner allerede saa mye hjemme at det blir herlig aa komme hjem. Det blir rart aa ikke bli vekt kl. 7 soendagsmorgenene av at vertsfaren min begynner paa ett eller annet huslig prosjekt paa verandaen utenfor soveromsvinduet mitt. Det blir rart aa ikke kunne ringe til vennene mine her og avtales aa moetes paa Cafehaus Gloria bare for aa prate og finne paa noe koselig aa gjoere, for ikke aa snakke om aa ikke lage vafler til vertsfamilien i ny og ned i helgene (de har forelsket se helt i vafler og pannekaker). En av de tingene jeg kommer til aa savne mest er kanskje de saklige og usaklige samtalene med vertsmoren min.
Selv om jeg var uheldig med den foerste familien, vant jeg i det nest stoerste lotteriet da jeg byttet familie. Spesielt paa grunn av foreldrene mine. De tok meg i mot paa kort varsel, selv om de ikke har all verdens midler til aa ha en til person i huset. Er vanskelig aa finne en bra maate aa faa takket dem, men haaper jeg har klart aa tilfoere dem noe hyggelig de siste 8 maanedene.
Det stoerste lotteriet vant jeg allerede for over 18 aar siden. Jeg har nemlig verdens beste mamma og pappa som jeg nesten ikke klarer aa vente med aa kunne faa se neste uke naar eg lander i Bodoe. Da jeg reiste fra Norge hadde jeg utrolig hastverk med aa komme meg bort fordi jeg foelte at jeg trengte en pause fra Bodoe. Tenkte ikke paa det i det hele tatt hvordan jeg kom til aa savne mamma og pappa.
Helt siden jeg var liten har de lagt alt til rette for meg saann at jeg skulle faa oppleve saa mye som mulig og for at jeg skulle ha det trygt og godt. De har latt meg reise og ta beslutninger alene og gitt meg rom for aa laere av mine egne feil og erfaringer, men samtidig beskyttet meg fra de laerepengene man helst burde unngaa aa laere av erfaringer. Hvis det har vaert noe jeg har hatt ekstremt lyst til aa gjoere har de hjulpet meg til aa faa det til, samtidig som de har laert meg hva som virkelig har betydning og hva det kan vaere mer verdt aa jobbe ekstra for aa faa til. Til og meg naar jeg ville til den andre siden av jordkloden ett aar var de der og stoettet valget og oppmuntret meg selv om de allerede vet av erfaringen at det aa haa en datter i ett annet land ett helt aar uten aa kunne se henne kan vaere vanskelig av og til.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har kranglet med dem gjennom tenaarene fordi jeg ikke har faatt lov til smaating og de ikke har vaert enige med meg, og vi krangler fortsatt, men vet at det er fordi de vet bedre og vil beskytte meg, og naar det gjelder de store tingene har de alltid vaert der for meg og stoettet meg som sagt.
Savnet jeg foeler for dem akkurat naa er stort, og har foelt mangel paa dem i mange situasjoner i loepet av det siste aaret. Alt fra hjelp med lekser og skoleting, til det faktum at jeg har vaert i mange situasjoner der bare jeg har kunnet ordne opp i saker, uansett hvor store de har vaert, og hvor mye andre har stilt seg opp mot meg. Og det var nok enda en av grunnene til at de lot meg reise som utvekslingsstudent, fordi de visste at de ville vaere laererikt og gi meg erfaringer jeg ikke kunne faatt i trygge Norge.
Som om det ikke skulle vaere nok vanskelig aa takke vertsforeldrene mine etter ett aar, hvordan i all verden kan man faa taket noen som har gjort meg til den jeg er og gjort og enda gjoer saa mange ofre for at jeg skal vaere glad og bli gitt alle de mulighetene som jeg har faatt i livet.
Jeg er ufattelig glade i dem, og de kan forvente seg noen store klemmer paa Bodoe Lufthavn onsdag kveld.
terça-feira, 1 de julho de 2008
sexta-feira, 6 de junho de 2008
Herregud, jeg er skikkelig flau! Hadde liksom den gode planen om aa skrive en gang i maaneden paa denne bloggen, men gikk liksom ikke helt slik. Som dere ser skriver jeg heller ikke paa engelsk lenger. Grunn: tror de fleste engelsktalende leserne har gitt opp haapet paa at jeg faktisk kommer til aa skrive noe. Tenkte paa at det aa skrie paa nynorsk kunne vaere bra trening for meg siden jeg starter opp med nynorsk igjen neste aar og det ikke er mitt sterkeste fag, men da tror jeg denne bloggen kommer til aa bli litt for morsom og uforstaaelig.
Skal proeve aa faa til ett lite sammendrag om ha som har skjedd siden desember.
Etter aa ha byttet familie og tatt sommerferie i slutten av november hadde jeg en rimelig flott jul hos den nye familien, selv om det ikke lignet mye paa jul. Hadde faktisk ikke hjemlengsel, men tror det har noe aa gjoere med det faktum at jeg ikke helt forstod at det var jul siden det var midt paa sommeren og jeg var uten min norske familie. I romjulen klarte moren min som jobber som telefondame paa et sykehus aa faa ferie 5 dager saannt hele familien kunne dra paa ferie. Planen var var aa dra til ett strandomraade paa en campingplass og telte der (er ikke saann camping i Norge det er snakk om..). De hadde sett seg ut campingplass osv, men da vi kom dit var den campingplassen full. Saa vi proevde en annen. Fullt. Og saann kjoerte vi rundt og leitet i 2 timer og alt var fullt paa alle strandene i naerheten. Loesningen til slutt ble aa dra til tanten min som bor paa den stranden. Til tross for at hun er fattig og bor i ett hus som er mindre enn mitt soverom i Norge, tilboed hun at vi kunne vaere hos henne. Alle likte ideen, utenom vertsmoren min, men jeg tror det hovedsakelig var over frykten over at jeg ikke skulle like meg. For meg var det en flott opplevelse og jeg liker egentlig aa vaere der siden tanten min og familien hennes er utrolig grei.. Bedre enn ett lite telt..
Saa der bl vi fem dager foer vi dro tilbake til Blumenau 2. januar.
Januar:
Senere i januar fikk jeg ogsaa reist litt mer. Smaa reiser, men store opplevelser. Jeg dro foerst til staten São Paulo 10 dager for aa besoeke venner jeg har der. Foerst var jeg i Campinas tre dager hos han som ar den brasilianske lederen paa barneleiren jeg var paa i USA i 2001. Maa innroemme at det var hoeydepuntet av reisen siden jeg likte selve Campinas og familien hans veldig godt. De tok liksom godt vare paa meg og proevde aa vise meg alt som kunne vises i byen.
Etter det var jeg 5 dager i Americana, en mindre by der venninnen min fra leiren jeg var paa i Mexico i fjor bor. Herlig aa se Camila igjen ogsaa, selv om det bare var 6 maaneder siden sist. Vi fikk oss bl.a. en tur til dyrehagen og gjorde mange andre med venninnene hennes ogsaa.
Da jeg var ferdig i Americana dro jeg to dager til Alé som bor i selve byen São Paulo. Han var juniorleder paa den samme leiren som Cleso (vennen min i Campinas) var leder paa. Hadde lyst til aa se byen og hadde m,eg pekt ut noen spesielle ting, men det regnet og Alê er lat, saa mye av tiden satt vi inne og spilte Nintendo Wii. En venn av han fra England var ogsaa der, saa var litt kjekt med andre utlendinger ogsaa.
Senere i januar fikk jeg meg ogsaa en liten tur til Curitiba i nabostaten Paraná med familien min for aa besoeke "tanten" min som bor der. Maa innroemme at jeg liker Curitiba veldig godt ogsaa (har vaert dere flere ganger etterpaa), og jeg fikk besoekt en venn av meg (Ricardo) der ogsaa. Ricardo var utvekslingsstudent i Fredriksstad i fjor, og jeg ble kjent med henne paa AFS sin regionale orieteringsleir. Han er skikkelig Norge-fan og det er herlig aa se paa. Vi skulle egetnlig paa kino, men saa endte vi opp med aa se filmen "Terkel i Knipe" som han hadde kjoept i Norge.
Februar:
Alt rimelig rolig, utenom i hodet mitt. Var meningen at jeg skulle bytte skole, men saa ble det plutselig uklart om hvilken skole pga. familiebyttet (den gamle skolen er veldig langt borte) jeg skulle begynne paa. Saa jeg var to uker hjemme bekymret foer de endelig klarte aa finne en privatskole til meg (selv om det funket paa den offentlige, fant vi ut at det var bedre paa en privat). Maa innroemme at moetet med den nye skolen var fantastisk! Jeg gikk fra en uorganisert skole der lite fungerte til en superorganisert skole der det fantes ett svar paa hvert eneste spoersmaal og folk faktisk var villige til aa hjelpe meg. Laererne er ogsaa kjempefinke og alle er ufattelig morsomme av enn eller annen grunn. Den foerste ukens hoeydepunkt var kanskje geografilaererens foredrag om globalisering, der han visste oss bl.a. ett svaert bilde av 90-tallets stoerste skam: datadyret. Han gjorde ogsaa narr av oss fordi vi faktsk lekte med dem...
Mars:
Denne maaneden var kanskje en av de stoerste hoeydepunktene i loepet av aaret. Ragni kom paa besoek til litt foer paaske og var her en uke med oss. Var helt ubeskrivelig aa se henne igjen, og jeg etter at hun dro merket jeg hvor bra det var at hun hadde vaert her, for naa kan vi paa en maate dele opplevelsen min, og naa har jeg noen der hjemme som forstaar hva jeg prater om naar jeg prater om ting her. Fikk ogsaa intrudusert noen brasilianske ting for henne. Hovedsakelig mat, som f.eks sjokoladepizza, pastel og andre ting, men hun fikk ogsa sin foerste manikyr og pedikyr for 36 kroner. Familien min og vennene mine likte henne ogsaa kjempegodt, og synes det var flott aa faa blandet min norske familie med den brasilianske.
Men naa begynner jeg aa faa vondt i hendene av aa skrive. Bruker ikke PC'en saa mye, saa er faktisk uvandt for meg aa skrive mye naa (blir problemer naar jeg begynner paa skolen i Norge igjen). Mer update kommer senere, men akkurat naa kan jeg opplyse om at jeg har det supert, men gleder meg sinnsykt til aa komme hjem til alle og alt jeg savner!
Skal proeve aa faa til ett lite sammendrag om ha som har skjedd siden desember.
Etter aa ha byttet familie og tatt sommerferie i slutten av november hadde jeg en rimelig flott jul hos den nye familien, selv om det ikke lignet mye paa jul. Hadde faktisk ikke hjemlengsel, men tror det har noe aa gjoere med det faktum at jeg ikke helt forstod at det var jul siden det var midt paa sommeren og jeg var uten min norske familie. I romjulen klarte moren min som jobber som telefondame paa et sykehus aa faa ferie 5 dager saannt hele familien kunne dra paa ferie. Planen var var aa dra til ett strandomraade paa en campingplass og telte der (er ikke saann camping i Norge det er snakk om..). De hadde sett seg ut campingplass osv, men da vi kom dit var den campingplassen full. Saa vi proevde en annen. Fullt. Og saann kjoerte vi rundt og leitet i 2 timer og alt var fullt paa alle strandene i naerheten. Loesningen til slutt ble aa dra til tanten min som bor paa den stranden. Til tross for at hun er fattig og bor i ett hus som er mindre enn mitt soverom i Norge, tilboed hun at vi kunne vaere hos henne. Alle likte ideen, utenom vertsmoren min, men jeg tror det hovedsakelig var over frykten over at jeg ikke skulle like meg. For meg var det en flott opplevelse og jeg liker egentlig aa vaere der siden tanten min og familien hennes er utrolig grei.. Bedre enn ett lite telt..
Saa der bl vi fem dager foer vi dro tilbake til Blumenau 2. januar.
Januar:
Senere i januar fikk jeg ogsaa reist litt mer. Smaa reiser, men store opplevelser. Jeg dro foerst til staten São Paulo 10 dager for aa besoeke venner jeg har der. Foerst var jeg i Campinas tre dager hos han som ar den brasilianske lederen paa barneleiren jeg var paa i USA i 2001. Maa innroemme at det var hoeydepuntet av reisen siden jeg likte selve Campinas og familien hans veldig godt. De tok liksom godt vare paa meg og proevde aa vise meg alt som kunne vises i byen.
Etter det var jeg 5 dager i Americana, en mindre by der venninnen min fra leiren jeg var paa i Mexico i fjor bor. Herlig aa se Camila igjen ogsaa, selv om det bare var 6 maaneder siden sist. Vi fikk oss bl.a. en tur til dyrehagen og gjorde mange andre med venninnene hennes ogsaa.
Da jeg var ferdig i Americana dro jeg to dager til Alé som bor i selve byen São Paulo. Han var juniorleder paa den samme leiren som Cleso (vennen min i Campinas) var leder paa. Hadde lyst til aa se byen og hadde m,eg pekt ut noen spesielle ting, men det regnet og Alê er lat, saa mye av tiden satt vi inne og spilte Nintendo Wii. En venn av han fra England var ogsaa der, saa var litt kjekt med andre utlendinger ogsaa.
Senere i januar fikk jeg meg ogsaa en liten tur til Curitiba i nabostaten Paraná med familien min for aa besoeke "tanten" min som bor der. Maa innroemme at jeg liker Curitiba veldig godt ogsaa (har vaert dere flere ganger etterpaa), og jeg fikk besoekt en venn av meg (Ricardo) der ogsaa. Ricardo var utvekslingsstudent i Fredriksstad i fjor, og jeg ble kjent med henne paa AFS sin regionale orieteringsleir. Han er skikkelig Norge-fan og det er herlig aa se paa. Vi skulle egetnlig paa kino, men saa endte vi opp med aa se filmen "Terkel i Knipe" som han hadde kjoept i Norge.
Februar:
Alt rimelig rolig, utenom i hodet mitt. Var meningen at jeg skulle bytte skole, men saa ble det plutselig uklart om hvilken skole pga. familiebyttet (den gamle skolen er veldig langt borte) jeg skulle begynne paa. Saa jeg var to uker hjemme bekymret foer de endelig klarte aa finne en privatskole til meg (selv om det funket paa den offentlige, fant vi ut at det var bedre paa en privat). Maa innroemme at moetet med den nye skolen var fantastisk! Jeg gikk fra en uorganisert skole der lite fungerte til en superorganisert skole der det fantes ett svar paa hvert eneste spoersmaal og folk faktisk var villige til aa hjelpe meg. Laererne er ogsaa kjempefinke og alle er ufattelig morsomme av enn eller annen grunn. Den foerste ukens hoeydepunkt var kanskje geografilaererens foredrag om globalisering, der han visste oss bl.a. ett svaert bilde av 90-tallets stoerste skam: datadyret. Han gjorde ogsaa narr av oss fordi vi faktsk lekte med dem...
Mars:
Denne maaneden var kanskje en av de stoerste hoeydepunktene i loepet av aaret. Ragni kom paa besoek til litt foer paaske og var her en uke med oss. Var helt ubeskrivelig aa se henne igjen, og jeg etter at hun dro merket jeg hvor bra det var at hun hadde vaert her, for naa kan vi paa en maate dele opplevelsen min, og naa har jeg noen der hjemme som forstaar hva jeg prater om naar jeg prater om ting her. Fikk ogsaa intrudusert noen brasilianske ting for henne. Hovedsakelig mat, som f.eks sjokoladepizza, pastel og andre ting, men hun fikk ogsa sin foerste manikyr og pedikyr for 36 kroner. Familien min og vennene mine likte henne ogsaa kjempegodt, og synes det var flott aa faa blandet min norske familie med den brasilianske.
Men naa begynner jeg aa faa vondt i hendene av aa skrive. Bruker ikke PC'en saa mye, saa er faktisk uvandt for meg aa skrive mye naa (blir problemer naar jeg begynner paa skolen i Norge igjen). Mer update kommer senere, men akkurat naa kan jeg opplyse om at jeg har det supert, men gleder meg sinnsykt til aa komme hjem til alle og alt jeg savner!
quinta-feira, 20 de dezembro de 2007
So now my summerholiday has really started. The ballett was finished over a weel ago with the early big danceperformance. I danced a part called "Aurora" with my group. Was a very nice dance with some really nice costumes with a greenish colour I've never seen something similar of before. The performance also had to be on the same day as the AFS-party of the Austrian girl (us three exchange students in the city have to make a party with custums from our countries), so I missed half of it. The same week my voluntair worked ended for the summer too. Susanne (the Austrian girl who also work there) and I gave the kids candy to end things for the summer, and finished up our classes with the older ones. Must say that I will miss these kids, especially since I probably will switch to another institution where they have voluntair work. They are really cool, even though they sometimes don't listen to what I say and ask me if I'm pregnant (yes, I gained some weight, but hopefully not that much). Had a very interesting conversation with one of the little boys one of the last days. He is the kind of type is everywhere at once, and always seems kind of confused. Also he is as 6-7 year-olds usually are, a bit to sincear and honest. The conversation was more or less like this:
"Professora, você está com bebé?" (Teacher, are you pregnant?)
"Não, querido.. Por que? Parece que?" (No, my dear, why? Do you think it looks like I am?)
"Sim, um poucinho..." (Yes, a bit..)
"É porque sou gorda, acha?" (Do you think it's because I'm fat?)
"Nâo, você não é gorda, só parece que você está gravida.." (No, your not fat, you just look pregnant)
After some minutes silence, he started asking again:
"Professora, por que você está com saia?" (Teacher, why are you wearing a skirt?)
"Porque é verão agora, é muito quente." (Because it's summer now, and it's very hot)
"Mas você não tem shorts?" (But don't you have shorts?)
"Sim, tenho, mas não bastante, é tambem gosto dessa saia.." (Yes, I do, but not many, and I like this skirt)
"Mas, não tem vergonha que alguem pode ver as tuas calcinhas?" (But aren't you afraid that someone will see your underwear?)
....
The conclusion of this is that I'm never going back to work with skirt again.
This week we also had a lunch with all the people who works there. We were at this hotel near my house, which was good, because I ended up being thrown in the pool by one of my earlier student and Susanne, and I didn't have clothes to change..
But anyway, I'm not really looking forward to the school starting again. Having holidays is something I'm good at. I've gotten into this really good dayrythm now that includes relaxing, going to the gym, and the ngoing back home to relax a bit more. And during the weekend I usually have plans about doing nothing, but sometimes things just pop up. Seems like brazilians are very bad at advising in advance. This sunday for example, when I was planning to do nothing. My mom woke me up asking if I wanted to climb this hill with a group of friends of her. Got ready in a half hour an went with them, and had a really good time. the nature there was very nice and they even had a silver mine for us to see. When I arrived at home Stefan called me and asked me if I wanted to go with him, Diego and some other friends of Diego to give presents to poor children. So we drove around in all Garcia (my neighbourhood, but at the size of a city) and threw candy to all the kids we saw, and afterwards stopped where these poor children was and gave them the presents. Really got a good impression of how things are here... And also was surprised when I meet one of my students among these kids, and a woman who cleans at my work who was there with her children.. I guess it's what they call hard reality. When I got back to the house Luana (my sister) asked me if I wanted to go out with her and some friends of her. Since I reallt wanted I went with her and had a really great time. We went to this type of bar, and just sat there, eating and relaxed. And Luana was surprised when I didn't order water, but strawberry juico instead! I guess i don't have to say that I'm having a great time, even greater than before, and that I'm enjoying being here.
"Professora, você está com bebé?" (Teacher, are you pregnant?)
"Não, querido.. Por que? Parece que?" (No, my dear, why? Do you think it looks like I am?)
"Sim, um poucinho..." (Yes, a bit..)
"É porque sou gorda, acha?" (Do you think it's because I'm fat?)
"Nâo, você não é gorda, só parece que você está gravida.." (No, your not fat, you just look pregnant)
After some minutes silence, he started asking again:
"Professora, por que você está com saia?" (Teacher, why are you wearing a skirt?)
"Porque é verão agora, é muito quente." (Because it's summer now, and it's very hot)
"Mas você não tem shorts?" (But don't you have shorts?)
"Sim, tenho, mas não bastante, é tambem gosto dessa saia.." (Yes, I do, but not many, and I like this skirt)
"Mas, não tem vergonha que alguem pode ver as tuas calcinhas?" (But aren't you afraid that someone will see your underwear?)
....
The conclusion of this is that I'm never going back to work with skirt again.
This week we also had a lunch with all the people who works there. We were at this hotel near my house, which was good, because I ended up being thrown in the pool by one of my earlier student and Susanne, and I didn't have clothes to change..
But anyway, I'm not really looking forward to the school starting again. Having holidays is something I'm good at. I've gotten into this really good dayrythm now that includes relaxing, going to the gym, and the ngoing back home to relax a bit more. And during the weekend I usually have plans about doing nothing, but sometimes things just pop up. Seems like brazilians are very bad at advising in advance. This sunday for example, when I was planning to do nothing. My mom woke me up asking if I wanted to climb this hill with a group of friends of her. Got ready in a half hour an went with them, and had a really good time. the nature there was very nice and they even had a silver mine for us to see. When I arrived at home Stefan called me and asked me if I wanted to go with him, Diego and some other friends of Diego to give presents to poor children. So we drove around in all Garcia (my neighbourhood, but at the size of a city) and threw candy to all the kids we saw, and afterwards stopped where these poor children was and gave them the presents. Really got a good impression of how things are here... And also was surprised when I meet one of my students among these kids, and a woman who cleans at my work who was there with her children.. I guess it's what they call hard reality. When I got back to the house Luana (my sister) asked me if I wanted to go out with her and some friends of her. Since I reallt wanted I went with her and had a really great time. We went to this type of bar, and just sat there, eating and relaxed. And Luana was surprised when I didn't order water, but strawberry juico instead! I guess i don't have to say that I'm having a great time, even greater than before, and that I'm enjoying being here.
quarta-feira, 5 de dezembro de 2007
New two-month-update
So after two more months I'm writing again. Don't really know why it took my so long, but probably has something to do with school, being a bit stressed and the switching of my family. As the last things indicate, a lot of things have happened. And in addition to this kind of huge change I have also during these two month been in a car accident when my schoolbus crashed (the Volkmann-bus from Pomerode driving into the car in front and then the trailer behind the bus crashing into the Volkmann), a "shooting-episode"(two boys getting into aa fight and one of them being sent of two the hospital with a bullett that had to be removed) at a party near my old house that I was at and a lot of small things happening.
My new life in my new family is going great to. The family is really taking good care of me and I'm enjoying being with them. My new mother is named Marly and works as an reseptionist at one of the hospitals here in Blumenau. Like she said herself on my first day: she talks loud and fast, but I think listening to her and having to keep up with her talking is going to improve my portuguese. My new father is a professor who is now studying to, and reminds me a lot of my own dad sometimes. He always have some projects going on to improve stuff around the house, and also he does everything for his two daughters. And then there are my two new sisters. Luana is 19 years old, an therefore my nw bigsister. She works a lot and also studies, so I don't see her as much as i would like, but when we hang out together I always have a good time. Lauren is 11 years old, and she is probably one of the sweetest 11-years-old I have ever met. She also appears more than 11-years-old and she is a great person just talking and hanging out with. And now I also have a cat! And I'm kind of surprised that I'm actually liking it since I never used to like cats.. His name is Boris, and he is an outdoorcat, exept for the fact that I never seen him outside of the house.
Now I'm finally having my summerholidays after passing the year without needing to have any examens! Just need to finish my danceperformance on Saturday and my work and capoeira, and then I will suddenly have "nothing" to do for the next two months.
Christmas is also coming up, but I'm not really feeling it. It's hard walking around in with more than 30 degrees under palmtrees and at the same time feeling christmas coming. I'm more used to snow and all the traditions we have at home in Norway, so this Christmas is going to be tough. My mom sent me a Christmas-calender for me and my two new sisters to open, and we're all enjoying that. Christmas-decorations here are also a bit... different, I guess. They have a lot of lights that are blinking and stuff. And I really mean A LOT. Going to be a different experience from the normal Christmas I'm used, but will be interesting seeing how they celebrate Christmas in another country. Just thinking all the time about that I will be in Norway next Christmas and all the Christmases after this, just to not miss it too much.
My new life in my new family is going great to. The family is really taking good care of me and I'm enjoying being with them. My new mother is named Marly and works as an reseptionist at one of the hospitals here in Blumenau. Like she said herself on my first day: she talks loud and fast, but I think listening to her and having to keep up with her talking is going to improve my portuguese. My new father is a professor who is now studying to, and reminds me a lot of my own dad sometimes. He always have some projects going on to improve stuff around the house, and also he does everything for his two daughters. And then there are my two new sisters. Luana is 19 years old, an therefore my nw bigsister. She works a lot and also studies, so I don't see her as much as i would like, but when we hang out together I always have a good time. Lauren is 11 years old, and she is probably one of the sweetest 11-years-old I have ever met. She also appears more than 11-years-old and she is a great person just talking and hanging out with. And now I also have a cat! And I'm kind of surprised that I'm actually liking it since I never used to like cats.. His name is Boris, and he is an outdoorcat, exept for the fact that I never seen him outside of the house.
Now I'm finally having my summerholidays after passing the year without needing to have any examens! Just need to finish my danceperformance on Saturday and my work and capoeira, and then I will suddenly have "nothing" to do for the next two months.
Christmas is also coming up, but I'm not really feeling it. It's hard walking around in with more than 30 degrees under palmtrees and at the same time feeling christmas coming. I'm more used to snow and all the traditions we have at home in Norway, so this Christmas is going to be tough. My mom sent me a Christmas-calender for me and my two new sisters to open, and we're all enjoying that. Christmas-decorations here are also a bit... different, I guess. They have a lot of lights that are blinking and stuff. And I really mean A LOT. Going to be a different experience from the normal Christmas I'm used, but will be interesting seeing how they celebrate Christmas in another country. Just thinking all the time about that I will be in Norway next Christmas and all the Christmases after this, just to not miss it too much.
sábado, 6 de outubro de 2007
Generelt sett har jeg det veldig bra her for tiden. Ting gaar i hundre, men det er jo i grunn saann jeg liker det. Ting har paa en maate blitt som de var i Norge, jeg klarer hele tiden aa finne meg flere aa flere ting som jeg kan gjoere og forplikter meg til. Slitsomt kan det ogsaa bli av og til med tanke paa at skolen skal utfoeres paa et spraak jeg ikke snakker saa godt enda, men har bare ett aar her og jeg vil virkelig utnytte det!
Skolen min er forresten ett kapittel for seg selv. Det er en offentlig skole (offentlige skoler i Brasil er vel ikke kjent for aa vaere de beste) med elever fra 1. klasse til 3. og siste aaret paa deres videregaaende. Jeg begynner kl. 7.30 hver morgen, noe som betyr at jeg maa staa opp foer kl. 6 for aa ta bussen over en halvtime. Etter fem skoletimer og en 15-minutters pause avslutter vi kl. 11.30. Foerste dagen paa skolen var mandagen etter at jeg kom, og andre timen var det kjemiproeve som laereren syntes det var passende at jeg skulle ta.. Har enda ikke faatt tilbake den proeven, og det er nok bare like greit. De to foerste ukene tilbrakte jeg i det som her er 1. klasse. Greie folk der, men materialet var vel strengt tatt litt upassende, saa jeg fikk fort byttet. Grunnen til at de ikke hadde plassert med i den mer passende 2. klassen foer var at bygningen alle 2. klassingene er litt unna hovedbygningen, men for min del gjoer det ikke saa stor forskjell. Klassen min naa bestaar av ett ukjent antall elever som er rimelig braakete, men veldig morsomme. Jeg trodde foerst det var 45 elever, men saa sa en laerer at det var bare 40, og litt etter sa en ny laerer at det var 50.. Forvirrende, ja, men ingen tvil om at baade 40, 45 og 50 er litt for mye (spesielt naar oppropet tar 10 minutter paa grunn av alle navnene og laererne ikke har peiling paa hva elevene heter). Samtidig som jeg liker folkene i klassen merker jeg at de er veldig forskjellige fra norske ungdommer. Her gaar det mye i Hello Kitty, Barbie og andre figurer naar det gjelder skoleutstyr, klaer og egentlig alt, noe som jeg aldri ville funnet paa aa kjoepe eller kle meg i (derfor er det i grunn bra vi har skoleuniformer som ser ut som grilldresser).
Fritiden min var i begynnelsen ganske saa kjedelig. Jeg bor litt utenfor byen saa var vanskelig aa faa ordnet seg noe siden verken AFS eller familien min var veldig hjelpsomme. Etter en stund fikk endelig "soeskenbarnet" mitt ordnet med capoeira til meg og Susanne fra Oesterrike. Mye vannblemmer de foerste ukene, men ufattelig goey. Timene er paa byens universitet som ligger mer i sentrum, men er greit aa komme seg dit ogsaa siden min skole ligger inne i byen. Professor Tigre er ogsaa rimelig morsom aa ha med aa gjoere, saa det er nok med paa aa gjoere capoeiraen morsom.
Ballett har jeg ogsaa klart aa finne meg. Teateret her i byen har ett dansestudio (http://www.prodanca.com/), og har funnet meg godt til rette der med ca. 6 timer dans i uken. Gikk bare innom der for aa forhoere meg om priser og saant en dag jeg hadde ekstra tid, men endte opp med aa gjoere en time for at sjefen, Beatriz, kunne se nivaaet mitt og kunne plassere meg ett sted (og hun var veldig fornoeyd). Var litt kaos da jeg kom siden de var midt i en oppsetning, og fortsatt er det det, men de var veldig ivrige etter at jeg skulle begynne der, noe som gjorde det bedre. I frustrasjon over alle kiloene jeg allerede har lagt paa meg og etter stor oppmuntring fra AFS og familien min har jeg ogsaa faatt meg medlemsskap paa ett treningsstudio og er der ca. 3 ganger i uken (er noen hakk billigere enn Friskhuset). Kontaktpersonene min Giselle gaar der ogsaa og soennen hennes svoemmer der, pluss at det er ikke saa langt unna hvor jeg bor, saa funker rimelig bra hittil.
Noe annet som funker bra er arbeidet mitt som frivillig paa ett senter for barn og ungdom som ikke har saa veldig mye penger. Jeg og Susanne som er her med Oesterrike jobber der tre timer to ganger i uken. Har bare vaert der to uker, saa hittil har det bare vaert litt bortlaering av norske ord som barna lurte paa og bortlaering og klappeleker siden det virker veldig populaert her. Det er slitsomt med tre timer av dette paa en dag av og til, siden det er rimelig mye lyd fra disse ungene, men det er givende aa veldig kult naar du kommer til og blir moett av kyss og klemmer, og saa gaa igjennom det samme naar du drar derifra.
Ellers paa fritiden har det blitt to turer til kysten og stranden med venner (men uheldigvis uten sol) en tur til en fornoeyelsespark i Navegantes, tur til Florianopolis (statshovedstaden) paa AFS-orientering og mye annet morsomt.
I overigaar begynte ogsaa oktoberfesten her i Blumenau! Blumenau er nemlig en litt smaatysk by, saa har noen ting som er av tysk kultur. Paa torsdag saa vi bare paa parader i byen. Neste uke og uken etter der igjen skal jeg ogsaa delta i parader med dansestudioet. Igaar derimot dro vi til Vila Germanica (en veldig tysk del av byen) for aa ta mer del i festlighetene. Med Frida- og Fritz-kostymer (typiske tyske klaer her) slapp vi ogsaa aa betale inngangen, selv om det er rimelig billig. Siden det gaar mot vaar her var det rimelig varmt med saa mange folk der, saa i begynnelsen var det nesten ikke til aa holde ut. Etter en stund ble det derimot mer goey siden disse brasilianerne virkelig tror de gjoer alt i tysk stil til tider (dansing, synging, osv).
Skolen min er forresten ett kapittel for seg selv. Det er en offentlig skole (offentlige skoler i Brasil er vel ikke kjent for aa vaere de beste) med elever fra 1. klasse til 3. og siste aaret paa deres videregaaende. Jeg begynner kl. 7.30 hver morgen, noe som betyr at jeg maa staa opp foer kl. 6 for aa ta bussen over en halvtime. Etter fem skoletimer og en 15-minutters pause avslutter vi kl. 11.30. Foerste dagen paa skolen var mandagen etter at jeg kom, og andre timen var det kjemiproeve som laereren syntes det var passende at jeg skulle ta.. Har enda ikke faatt tilbake den proeven, og det er nok bare like greit. De to foerste ukene tilbrakte jeg i det som her er 1. klasse. Greie folk der, men materialet var vel strengt tatt litt upassende, saa jeg fikk fort byttet. Grunnen til at de ikke hadde plassert med i den mer passende 2. klassen foer var at bygningen alle 2. klassingene er litt unna hovedbygningen, men for min del gjoer det ikke saa stor forskjell. Klassen min naa bestaar av ett ukjent antall elever som er rimelig braakete, men veldig morsomme. Jeg trodde foerst det var 45 elever, men saa sa en laerer at det var bare 40, og litt etter sa en ny laerer at det var 50.. Forvirrende, ja, men ingen tvil om at baade 40, 45 og 50 er litt for mye (spesielt naar oppropet tar 10 minutter paa grunn av alle navnene og laererne ikke har peiling paa hva elevene heter). Samtidig som jeg liker folkene i klassen merker jeg at de er veldig forskjellige fra norske ungdommer. Her gaar det mye i Hello Kitty, Barbie og andre figurer naar det gjelder skoleutstyr, klaer og egentlig alt, noe som jeg aldri ville funnet paa aa kjoepe eller kle meg i (derfor er det i grunn bra vi har skoleuniformer som ser ut som grilldresser).
Fritiden min var i begynnelsen ganske saa kjedelig. Jeg bor litt utenfor byen saa var vanskelig aa faa ordnet seg noe siden verken AFS eller familien min var veldig hjelpsomme. Etter en stund fikk endelig "soeskenbarnet" mitt ordnet med capoeira til meg og Susanne fra Oesterrike. Mye vannblemmer de foerste ukene, men ufattelig goey. Timene er paa byens universitet som ligger mer i sentrum, men er greit aa komme seg dit ogsaa siden min skole ligger inne i byen. Professor Tigre er ogsaa rimelig morsom aa ha med aa gjoere, saa det er nok med paa aa gjoere capoeiraen morsom.
Ballett har jeg ogsaa klart aa finne meg. Teateret her i byen har ett dansestudio (http://www.prodanca.com/), og har funnet meg godt til rette der med ca. 6 timer dans i uken. Gikk bare innom der for aa forhoere meg om priser og saant en dag jeg hadde ekstra tid, men endte opp med aa gjoere en time for at sjefen, Beatriz, kunne se nivaaet mitt og kunne plassere meg ett sted (og hun var veldig fornoeyd). Var litt kaos da jeg kom siden de var midt i en oppsetning, og fortsatt er det det, men de var veldig ivrige etter at jeg skulle begynne der, noe som gjorde det bedre. I frustrasjon over alle kiloene jeg allerede har lagt paa meg og etter stor oppmuntring fra AFS og familien min har jeg ogsaa faatt meg medlemsskap paa ett treningsstudio og er der ca. 3 ganger i uken (er noen hakk billigere enn Friskhuset). Kontaktpersonene min Giselle gaar der ogsaa og soennen hennes svoemmer der, pluss at det er ikke saa langt unna hvor jeg bor, saa funker rimelig bra hittil.
Noe annet som funker bra er arbeidet mitt som frivillig paa ett senter for barn og ungdom som ikke har saa veldig mye penger. Jeg og Susanne som er her med Oesterrike jobber der tre timer to ganger i uken. Har bare vaert der to uker, saa hittil har det bare vaert litt bortlaering av norske ord som barna lurte paa og bortlaering og klappeleker siden det virker veldig populaert her. Det er slitsomt med tre timer av dette paa en dag av og til, siden det er rimelig mye lyd fra disse ungene, men det er givende aa veldig kult naar du kommer til og blir moett av kyss og klemmer, og saa gaa igjennom det samme naar du drar derifra.
Ellers paa fritiden har det blitt to turer til kysten og stranden med venner (men uheldigvis uten sol) en tur til en fornoeyelsespark i Navegantes, tur til Florianopolis (statshovedstaden) paa AFS-orientering og mye annet morsomt.
I overigaar begynte ogsaa oktoberfesten her i Blumenau! Blumenau er nemlig en litt smaatysk by, saa har noen ting som er av tysk kultur. Paa torsdag saa vi bare paa parader i byen. Neste uke og uken etter der igjen skal jeg ogsaa delta i parader med dansestudioet. Igaar derimot dro vi til Vila Germanica (en veldig tysk del av byen) for aa ta mer del i festlighetene. Med Frida- og Fritz-kostymer (typiske tyske klaer her) slapp vi ogsaa aa betale inngangen, selv om det er rimelig billig. Siden det gaar mot vaar her var det rimelig varmt med saa mange folk der, saa i begynnelsen var det nesten ikke til aa holde ut. Etter en stund ble det derimot mer goey siden disse brasilianerne virkelig tror de gjoer alt i tysk stil til tider (dansing, synging, osv).
sexta-feira, 5 de outubro de 2007
Foerste innlegg - Tok meg bare 2 maaneder
Saa endelig har jeg faatt meg selv til aa sette meg ned aa skrive blogg. Dette var i grunn noe jeg hadde tenkt aa gjoere foer jeg dro hit, men en hektisk tid med foerst pakking og reising til Mexico en maaned paa leir, og saa komme hjem og hive Mexico-tingene ut av kofferten og erstatte dem med Brasil-tingene, gjorde at det ble glemt og nedprioritert. Hvorfor jeg ikke har gjort det i loepet av de to foerste maanedene her i Brasil? Vel, tror egentlig den sanne unnskyldningen er at jeg er ufattelig lat naar det kommer til saanne her ting... Selvfoelgelig ogsaa fordi jeg har hatt endel ting aa gjoere med alt det nye her i Brasil. Saa fort som mulig skal jeg proeve aa faa til en oppdatering paa skole, familie, fritid og Oktoberfesten (nei, jeg bor ikke i Tyskland, men derimot en av Brasils mest tyske byer). Med tiden kommer jeg kanskje til aa skrive alt paa engelsk og portugisisk ogsaa saann at jeg er sikret at absolutt alle forstaar.
Assinar:
Postagens (Atom)