Det er en uke igjen til jeg reiser.
De siste maanedene er dette noe jeg har gledet meg supermye til. Noe jeg fortsatt gjoer. Men for noen dager siden gikk det opp til meg at jeg skal til Norge, men det skal ikke vennene og familien min herifra.
Det gir blandede foelelser. Kommer til aa savne masse ting her, men savner allerede saa mye hjemme at det blir herlig aa komme hjem. Det blir rart aa ikke bli vekt kl. 7 soendagsmorgenene av at vertsfaren min begynner paa ett eller annet huslig prosjekt paa verandaen utenfor soveromsvinduet mitt. Det blir rart aa ikke kunne ringe til vennene mine her og avtales aa moetes paa Cafehaus Gloria bare for aa prate og finne paa noe koselig aa gjoere, for ikke aa snakke om aa ikke lage vafler til vertsfamilien i ny og ned i helgene (de har forelsket se helt i vafler og pannekaker). En av de tingene jeg kommer til aa savne mest er kanskje de saklige og usaklige samtalene med vertsmoren min.
Selv om jeg var uheldig med den foerste familien, vant jeg i det nest stoerste lotteriet da jeg byttet familie. Spesielt paa grunn av foreldrene mine. De tok meg i mot paa kort varsel, selv om de ikke har all verdens midler til aa ha en til person i huset. Er vanskelig aa finne en bra maate aa faa takket dem, men haaper jeg har klart aa tilfoere dem noe hyggelig de siste 8 maanedene.
Det stoerste lotteriet vant jeg allerede for over 18 aar siden. Jeg har nemlig verdens beste mamma og pappa som jeg nesten ikke klarer aa vente med aa kunne faa se neste uke naar eg lander i Bodoe. Da jeg reiste fra Norge hadde jeg utrolig hastverk med aa komme meg bort fordi jeg foelte at jeg trengte en pause fra Bodoe. Tenkte ikke paa det i det hele tatt hvordan jeg kom til aa savne mamma og pappa.
Helt siden jeg var liten har de lagt alt til rette for meg saann at jeg skulle faa oppleve saa mye som mulig og for at jeg skulle ha det trygt og godt. De har latt meg reise og ta beslutninger alene og gitt meg rom for aa laere av mine egne feil og erfaringer, men samtidig beskyttet meg fra de laerepengene man helst burde unngaa aa laere av erfaringer. Hvis det har vaert noe jeg har hatt ekstremt lyst til aa gjoere har de hjulpet meg til aa faa det til, samtidig som de har laert meg hva som virkelig har betydning og hva det kan vaere mer verdt aa jobbe ekstra for aa faa til. Til og meg naar jeg ville til den andre siden av jordkloden ett aar var de der og stoettet valget og oppmuntret meg selv om de allerede vet av erfaringen at det aa haa en datter i ett annet land ett helt aar uten aa kunne se henne kan vaere vanskelig av og til.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har kranglet med dem gjennom tenaarene fordi jeg ikke har faatt lov til smaating og de ikke har vaert enige med meg, og vi krangler fortsatt, men vet at det er fordi de vet bedre og vil beskytte meg, og naar det gjelder de store tingene har de alltid vaert der for meg og stoettet meg som sagt.
Savnet jeg foeler for dem akkurat naa er stort, og har foelt mangel paa dem i mange situasjoner i loepet av det siste aaret. Alt fra hjelp med lekser og skoleting, til det faktum at jeg har vaert i mange situasjoner der bare jeg har kunnet ordne opp i saker, uansett hvor store de har vaert, og hvor mye andre har stilt seg opp mot meg. Og det var nok enda en av grunnene til at de lot meg reise som utvekslingsstudent, fordi de visste at de ville vaere laererikt og gi meg erfaringer jeg ikke kunne faatt i trygge Norge.
Som om det ikke skulle vaere nok vanskelig aa takke vertsforeldrene mine etter ett aar, hvordan i all verden kan man faa taket noen som har gjort meg til den jeg er og gjort og enda gjoer saa mange ofre for at jeg skal vaere glad og bli gitt alle de mulighetene som jeg har faatt i livet.
Jeg er ufattelig glade i dem, og de kan forvente seg noen store klemmer paa Bodoe Lufthavn onsdag kveld.
terça-feira, 1 de julho de 2008
sexta-feira, 6 de junho de 2008
Herregud, jeg er skikkelig flau! Hadde liksom den gode planen om aa skrive en gang i maaneden paa denne bloggen, men gikk liksom ikke helt slik. Som dere ser skriver jeg heller ikke paa engelsk lenger. Grunn: tror de fleste engelsktalende leserne har gitt opp haapet paa at jeg faktisk kommer til aa skrive noe. Tenkte paa at det aa skrie paa nynorsk kunne vaere bra trening for meg siden jeg starter opp med nynorsk igjen neste aar og det ikke er mitt sterkeste fag, men da tror jeg denne bloggen kommer til aa bli litt for morsom og uforstaaelig.
Skal proeve aa faa til ett lite sammendrag om ha som har skjedd siden desember.
Etter aa ha byttet familie og tatt sommerferie i slutten av november hadde jeg en rimelig flott jul hos den nye familien, selv om det ikke lignet mye paa jul. Hadde faktisk ikke hjemlengsel, men tror det har noe aa gjoere med det faktum at jeg ikke helt forstod at det var jul siden det var midt paa sommeren og jeg var uten min norske familie. I romjulen klarte moren min som jobber som telefondame paa et sykehus aa faa ferie 5 dager saannt hele familien kunne dra paa ferie. Planen var var aa dra til ett strandomraade paa en campingplass og telte der (er ikke saann camping i Norge det er snakk om..). De hadde sett seg ut campingplass osv, men da vi kom dit var den campingplassen full. Saa vi proevde en annen. Fullt. Og saann kjoerte vi rundt og leitet i 2 timer og alt var fullt paa alle strandene i naerheten. Loesningen til slutt ble aa dra til tanten min som bor paa den stranden. Til tross for at hun er fattig og bor i ett hus som er mindre enn mitt soverom i Norge, tilboed hun at vi kunne vaere hos henne. Alle likte ideen, utenom vertsmoren min, men jeg tror det hovedsakelig var over frykten over at jeg ikke skulle like meg. For meg var det en flott opplevelse og jeg liker egentlig aa vaere der siden tanten min og familien hennes er utrolig grei.. Bedre enn ett lite telt..
Saa der bl vi fem dager foer vi dro tilbake til Blumenau 2. januar.
Januar:
Senere i januar fikk jeg ogsaa reist litt mer. Smaa reiser, men store opplevelser. Jeg dro foerst til staten São Paulo 10 dager for aa besoeke venner jeg har der. Foerst var jeg i Campinas tre dager hos han som ar den brasilianske lederen paa barneleiren jeg var paa i USA i 2001. Maa innroemme at det var hoeydepuntet av reisen siden jeg likte selve Campinas og familien hans veldig godt. De tok liksom godt vare paa meg og proevde aa vise meg alt som kunne vises i byen.
Etter det var jeg 5 dager i Americana, en mindre by der venninnen min fra leiren jeg var paa i Mexico i fjor bor. Herlig aa se Camila igjen ogsaa, selv om det bare var 6 maaneder siden sist. Vi fikk oss bl.a. en tur til dyrehagen og gjorde mange andre med venninnene hennes ogsaa.
Da jeg var ferdig i Americana dro jeg to dager til Alé som bor i selve byen São Paulo. Han var juniorleder paa den samme leiren som Cleso (vennen min i Campinas) var leder paa. Hadde lyst til aa se byen og hadde m,eg pekt ut noen spesielle ting, men det regnet og Alê er lat, saa mye av tiden satt vi inne og spilte Nintendo Wii. En venn av han fra England var ogsaa der, saa var litt kjekt med andre utlendinger ogsaa.
Senere i januar fikk jeg meg ogsaa en liten tur til Curitiba i nabostaten Paraná med familien min for aa besoeke "tanten" min som bor der. Maa innroemme at jeg liker Curitiba veldig godt ogsaa (har vaert dere flere ganger etterpaa), og jeg fikk besoekt en venn av meg (Ricardo) der ogsaa. Ricardo var utvekslingsstudent i Fredriksstad i fjor, og jeg ble kjent med henne paa AFS sin regionale orieteringsleir. Han er skikkelig Norge-fan og det er herlig aa se paa. Vi skulle egetnlig paa kino, men saa endte vi opp med aa se filmen "Terkel i Knipe" som han hadde kjoept i Norge.
Februar:
Alt rimelig rolig, utenom i hodet mitt. Var meningen at jeg skulle bytte skole, men saa ble det plutselig uklart om hvilken skole pga. familiebyttet (den gamle skolen er veldig langt borte) jeg skulle begynne paa. Saa jeg var to uker hjemme bekymret foer de endelig klarte aa finne en privatskole til meg (selv om det funket paa den offentlige, fant vi ut at det var bedre paa en privat). Maa innroemme at moetet med den nye skolen var fantastisk! Jeg gikk fra en uorganisert skole der lite fungerte til en superorganisert skole der det fantes ett svar paa hvert eneste spoersmaal og folk faktisk var villige til aa hjelpe meg. Laererne er ogsaa kjempefinke og alle er ufattelig morsomme av enn eller annen grunn. Den foerste ukens hoeydepunkt var kanskje geografilaererens foredrag om globalisering, der han visste oss bl.a. ett svaert bilde av 90-tallets stoerste skam: datadyret. Han gjorde ogsaa narr av oss fordi vi faktsk lekte med dem...
Mars:
Denne maaneden var kanskje en av de stoerste hoeydepunktene i loepet av aaret. Ragni kom paa besoek til litt foer paaske og var her en uke med oss. Var helt ubeskrivelig aa se henne igjen, og jeg etter at hun dro merket jeg hvor bra det var at hun hadde vaert her, for naa kan vi paa en maate dele opplevelsen min, og naa har jeg noen der hjemme som forstaar hva jeg prater om naar jeg prater om ting her. Fikk ogsaa intrudusert noen brasilianske ting for henne. Hovedsakelig mat, som f.eks sjokoladepizza, pastel og andre ting, men hun fikk ogsa sin foerste manikyr og pedikyr for 36 kroner. Familien min og vennene mine likte henne ogsaa kjempegodt, og synes det var flott aa faa blandet min norske familie med den brasilianske.
Men naa begynner jeg aa faa vondt i hendene av aa skrive. Bruker ikke PC'en saa mye, saa er faktisk uvandt for meg aa skrive mye naa (blir problemer naar jeg begynner paa skolen i Norge igjen). Mer update kommer senere, men akkurat naa kan jeg opplyse om at jeg har det supert, men gleder meg sinnsykt til aa komme hjem til alle og alt jeg savner!
Skal proeve aa faa til ett lite sammendrag om ha som har skjedd siden desember.
Etter aa ha byttet familie og tatt sommerferie i slutten av november hadde jeg en rimelig flott jul hos den nye familien, selv om det ikke lignet mye paa jul. Hadde faktisk ikke hjemlengsel, men tror det har noe aa gjoere med det faktum at jeg ikke helt forstod at det var jul siden det var midt paa sommeren og jeg var uten min norske familie. I romjulen klarte moren min som jobber som telefondame paa et sykehus aa faa ferie 5 dager saannt hele familien kunne dra paa ferie. Planen var var aa dra til ett strandomraade paa en campingplass og telte der (er ikke saann camping i Norge det er snakk om..). De hadde sett seg ut campingplass osv, men da vi kom dit var den campingplassen full. Saa vi proevde en annen. Fullt. Og saann kjoerte vi rundt og leitet i 2 timer og alt var fullt paa alle strandene i naerheten. Loesningen til slutt ble aa dra til tanten min som bor paa den stranden. Til tross for at hun er fattig og bor i ett hus som er mindre enn mitt soverom i Norge, tilboed hun at vi kunne vaere hos henne. Alle likte ideen, utenom vertsmoren min, men jeg tror det hovedsakelig var over frykten over at jeg ikke skulle like meg. For meg var det en flott opplevelse og jeg liker egentlig aa vaere der siden tanten min og familien hennes er utrolig grei.. Bedre enn ett lite telt..
Saa der bl vi fem dager foer vi dro tilbake til Blumenau 2. januar.
Januar:
Senere i januar fikk jeg ogsaa reist litt mer. Smaa reiser, men store opplevelser. Jeg dro foerst til staten São Paulo 10 dager for aa besoeke venner jeg har der. Foerst var jeg i Campinas tre dager hos han som ar den brasilianske lederen paa barneleiren jeg var paa i USA i 2001. Maa innroemme at det var hoeydepuntet av reisen siden jeg likte selve Campinas og familien hans veldig godt. De tok liksom godt vare paa meg og proevde aa vise meg alt som kunne vises i byen.
Etter det var jeg 5 dager i Americana, en mindre by der venninnen min fra leiren jeg var paa i Mexico i fjor bor. Herlig aa se Camila igjen ogsaa, selv om det bare var 6 maaneder siden sist. Vi fikk oss bl.a. en tur til dyrehagen og gjorde mange andre med venninnene hennes ogsaa.
Da jeg var ferdig i Americana dro jeg to dager til Alé som bor i selve byen São Paulo. Han var juniorleder paa den samme leiren som Cleso (vennen min i Campinas) var leder paa. Hadde lyst til aa se byen og hadde m,eg pekt ut noen spesielle ting, men det regnet og Alê er lat, saa mye av tiden satt vi inne og spilte Nintendo Wii. En venn av han fra England var ogsaa der, saa var litt kjekt med andre utlendinger ogsaa.
Senere i januar fikk jeg meg ogsaa en liten tur til Curitiba i nabostaten Paraná med familien min for aa besoeke "tanten" min som bor der. Maa innroemme at jeg liker Curitiba veldig godt ogsaa (har vaert dere flere ganger etterpaa), og jeg fikk besoekt en venn av meg (Ricardo) der ogsaa. Ricardo var utvekslingsstudent i Fredriksstad i fjor, og jeg ble kjent med henne paa AFS sin regionale orieteringsleir. Han er skikkelig Norge-fan og det er herlig aa se paa. Vi skulle egetnlig paa kino, men saa endte vi opp med aa se filmen "Terkel i Knipe" som han hadde kjoept i Norge.
Februar:
Alt rimelig rolig, utenom i hodet mitt. Var meningen at jeg skulle bytte skole, men saa ble det plutselig uklart om hvilken skole pga. familiebyttet (den gamle skolen er veldig langt borte) jeg skulle begynne paa. Saa jeg var to uker hjemme bekymret foer de endelig klarte aa finne en privatskole til meg (selv om det funket paa den offentlige, fant vi ut at det var bedre paa en privat). Maa innroemme at moetet med den nye skolen var fantastisk! Jeg gikk fra en uorganisert skole der lite fungerte til en superorganisert skole der det fantes ett svar paa hvert eneste spoersmaal og folk faktisk var villige til aa hjelpe meg. Laererne er ogsaa kjempefinke og alle er ufattelig morsomme av enn eller annen grunn. Den foerste ukens hoeydepunkt var kanskje geografilaererens foredrag om globalisering, der han visste oss bl.a. ett svaert bilde av 90-tallets stoerste skam: datadyret. Han gjorde ogsaa narr av oss fordi vi faktsk lekte med dem...
Mars:
Denne maaneden var kanskje en av de stoerste hoeydepunktene i loepet av aaret. Ragni kom paa besoek til litt foer paaske og var her en uke med oss. Var helt ubeskrivelig aa se henne igjen, og jeg etter at hun dro merket jeg hvor bra det var at hun hadde vaert her, for naa kan vi paa en maate dele opplevelsen min, og naa har jeg noen der hjemme som forstaar hva jeg prater om naar jeg prater om ting her. Fikk ogsaa intrudusert noen brasilianske ting for henne. Hovedsakelig mat, som f.eks sjokoladepizza, pastel og andre ting, men hun fikk ogsa sin foerste manikyr og pedikyr for 36 kroner. Familien min og vennene mine likte henne ogsaa kjempegodt, og synes det var flott aa faa blandet min norske familie med den brasilianske.
Men naa begynner jeg aa faa vondt i hendene av aa skrive. Bruker ikke PC'en saa mye, saa er faktisk uvandt for meg aa skrive mye naa (blir problemer naar jeg begynner paa skolen i Norge igjen). Mer update kommer senere, men akkurat naa kan jeg opplyse om at jeg har det supert, men gleder meg sinnsykt til aa komme hjem til alle og alt jeg savner!
Assinar:
Postagens (Atom)